De follede hender

Det står ikke noe i Bibelen om at vi skal folde hendene når vi ber til Gud. Det står for eksempel ikke noe om at Jesus eller apostlene gjorde det. Noen ganger leser vi at den som ba så opp mot himmelen, andre ganger at vedkommende så ned. Hendene står det lite om. Likevel folder de fleste av oss hendene når vi ber. Det føles både naturlig og riktig. Vi forstår hva sangeren mener med at «det er makt i de follede hender», og vet at det stemmer når sangeren fortsetter med at «i seg selv er de svake og små».
            En måte å forstå «de follede henders pedagogikk» på kan være å holde håndflatene mot hverandre, og så lar man én og én finger representere hvert sitt ord. På den ene hånden: «Gud – vær – meg – synder – nådig». På den andre: «Dine – synder – er – deg – forlatt». Så kan de ti ordene og dermed de ti fingrene møte hverandre og omfavne hverandre.
            Det er der bønnens kraftfelt begynner.