Der Gud bor

Anne Mari Schiager Topland, forfatter og pastor i Arendal Frikirke

5. søndag i påsketiden, 19. mai, 2019

Prekentekst: 1.Kong 8,12-13 og 27-30

 

Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig, et sted der du kan bo for alltid.

 

Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd! Vend deg mot din tjeners bønn og hans rop om nåde, Herre, min Gud! Hør det ropet og den bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag. La dine øyne våke over dette huset natt og dag, over det stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem i himmelen der du bor, hør og tilgi!

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Hva tenker du når du hører ordparallellene «kirker og gudshus»?

Ord skaper virkelighet. Da Gud skapte verden, gjorde han det med ord. «Jorden var øde og tom. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys» (1.Mos 1,2-3). Vi skaper også virkelighet med våre ord. Våre ord og setninger bygger opp og river ned, rammer inn forståelse eller misforståelser, og former tankene.

En sannhet som ofte har blitt skjult med ord gjennom århundrer, er hva kirken er, og hvor Gud er med sitt nærvær. Siden ordet kirke er betegnelsen for bygningene vi møtes i, kan vi utilsiktet legge begrensninger for vår og andres forståelse av den treenige Gud og hva de troendes fellesskap er.

I søndagens tekst møter vi kong Salomo som innvier det store og vakre tempelet han har bygget for Gud etter detaljerte planer. Herrens herlighet hadde fylt tempelet (v 11), og Salomo sier: «se, himmelen … kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!» (v 27). Og han ber Gud om likevel å våke over dette huset natt og dag, der han har lovet at navnet hans skal bo. Navn er på hebraisk synonymt med person.

Tusen år seinere fødes kirken når Ånden utgytes på pinsedag. Apostelen Paulus skriver flere steder om kirken at den er Kristi kropp (Kol 1,18), og vi bekjenner at vi tror på «en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn». Likevel begrenser vi ofte med våre ord kirken til å være en geografisk størrelse. Men kirken sprenger den smale forståelsen av ordet. Den er konkret og abstrakt. Organisme og organisasjon. Global og lokal. I nåtid, fortid og fremtid. Den er mennesker og den er ånd. Den er Kristi kropp hos oss og gjennom oss. Den er Kristi brud.

Gud har ifølge Jesaja 57,15 to adresser: «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden».

Hva tenker du nå om «kirker og gudshus»?

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone