Ingen blind tro

Av: Eirik Soldal, Bjølsen Misjonskirke

26. søndag i treenighetstiden, 18. november, 2018

Prekentekst: Joh 9,1–7 og 35b–38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

«Tror du på Menneskesønnen?» sa Jesus til den blindfødte. Mannen svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»

Ved første øyekast ser dette håpløst naivt ut for meg. En blind tro. Det er som om han sier: «Fortell meg hva jeg skal tro på, for jeg vil ikke tenke selv.» Likevel fremstår han som den mest fornuftige personen i denne historien. Hvordan det?

Jo, Jesus hadde spyttet på bakken foran ham, laget leire og klint det i øynene hans. Og plutselig kunne han se! Så vidunderlig. Så merkelig. Hva annet kunne han nå gjøre enn å møte Jesus med et åpent sinn?

Mannen hadde ingen blind tro. Han var bare åpen nok til å la overraske av det han fikk se. Denne åpenheten manglet både disiplene og fariseerne.

Disiplene hadde bestemt seg på forhånd. De antok at Jesus ville diskutere hvem som hadde skylda for at mannen var blind. Men Jesus var ikke interessert i å diskutere. Han var interessert i å helbrede. Og den blinde fikk se.

Fariseerne hadde også bestemt seg på forhånd. De visste hvem de ville at Jesus skulle være: En synder. En opprører. En mann som bryter reglene. Så i stedet for å glede seg med mannen Jesus gjorde seende, tok de ham inn til avhør. I stedet for å invitere ham til fest, stilte de ham til veggs. Mannen fortalte hva som hadde skjedd, men de ville ikke høre. De lot seg ikke overraske. De kastet ham på dør.

Hva med deg? Har du bestemt deg på forhånd? Eller er du åpen nok til å la deg overraske? Vil du høre på øyenvitnene? Eller kaster du dem bare på dør? Vil du la Jesus åpne øynene dine? Og tør du spørre: Hvem er du Jesus, så jeg kan tro på deg?