Der vi er

Av: Eirik Soldal, Bjølsen Misjonskirke

25. søndag i treenighetstiden, 11. november, 2018

Prekentekst: Matteus 14,22-34

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

        Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

    Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»  «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Hvor er det du møter oss, Jesus? Er det i stillheten? Når vi finner tid helt alene med deg, slik du fant tid alene med Far? Er det i naturen? Når vi går opp i fjellet, inn i skogen, ut mot havet? Når vi går bort fra vårt arbeid og nyter det du har skapt? Hvor er det du møter oss?

Er det i kaoset? Når vinden blåser, når bølgene herjer, når tankene stormer, når vi er så altfor langt fra land? Er det i forvirringen? Når vi ser deg, leser om deg, hører om deg, men ikke klarer å kjenne deg igjen? Når vi syns du er litt mye, litt voldsom, litt mer enn det vi kan forholde oss til? Hvor møter du oss?

Er det i undringen? Når vi lener oss frem, i en bønn, i en båt, og sier: «Er det deg? Er det virkelig deg?» Er det i motet? Når vi tar steget ut av båten, inn i troen, ut i det ukjente? Når vi trosser frykten for å være med deg? Hvor møter du oss?

Er det når troen vår svikter? Når tvilen griper tak, når bølgene skremmer, når vi faller og synker, og vår eneste bønn er et rop om hjelp?

Er det i tilbedelsen? I stillheten etterpå, når vi priser ditt navn? Når vi synger og bekjenner: «Du er Guds Sønn!»

Hvor møter du oss, Jesus? Du møter oss alltid der vi er. I hvilen og kampen, i tvilen og troen, i gleden og sorgen, i livet og døden. Du sier: «Vær ved godt mot!». Du sier: «Kom!» Du tar oss i hånda, og forsikrer oss om at vi ikke trenger å tvile på deg. Du reiser oss opp og tar oss med helt inn til land.

Jesus, jeg ber: Møt meg her. Møt meg nå.