FOTO: CC: flickr.com/mikecogh/
FOTO: CC: flickr.com/mikecogh/

Penga eller barmhjertighet?

Av: Kristin Heskje, Sjømannskirken i Berlin

21. søndag i treenighetstiden, 14. oktober, 2018

Prekentekst: Luk 16,19-31

 

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

    Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER                                  

Som borger av et av verdens rikeste land kommer denne teksten til meg som en vond påminnelse om noe jeg ser og hører hver eneste dag, men som jeg vil bortforklare eller overse: Jeg er blant verdens rikeste. Det betyr at uansett om fortellingen som kvinnen jeg går forbi på gaten forteller meg er helt sann eller ikke så forblir det faktum at jeg har så mye mer enn henne. Dette vet jeg og det plager meg. Men jeg lever likevel med det. «Jeg er den rike mannen» tenker jeg. Og tanken skremmer meg.

Så forsøker jeg å tenke på hvordan jeg hadde lest teksten dersom mitt liv lignet litt mer på Lasarus´. Han, hvem eneste person i Jesu lignelser, får et navn. Da tror jeg at denne teksten hadde møtt meg på en helt annen måte. Kanskje som en stor klem eller en raus omsorg som ser der mange velger å se bort? Og jeg kjenner at jeg unner hver eneste Lasarus i denne verden å bli møtt med en slik barmhjertighet og kjærlighet, både av Gud og av andre mennesker.

Og denne følelsen er det som gjør at jeg kan våge å kjenne litt dypere etter hva det er Jesus gjennom denne teksten vil si til meg, et av verdens rikeste og mest privilegerte mennesker. Og hva er så det? Jeg tror at Jesus sier til meg at jeg alltid kan gi mer av det jeg eier. Men kanskje ikke primært det? Kanskje kaller han meg heller, på et dypere plan, til å leve barmhjertig? Til å gi, helt praktisk og konkret, ikke primært fordi at det er det rette å gjøre, men fordi at jeg selv har fått i så rikt monn. Til å gi, av min tid og min kjærlighet, fordi at jeg selv erfarer å være elsket så høyt.

 

Kristelig Pressekontor Holbergs plass 4, 0166 Oslo Tlf 938 74 525 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone