Kloke og tro forvaltere

Av Ivar Gjerdi, diakon - pensjonist, tidl. generalsekretær

13. søndag i treenighetstiden, 19. august 2018

Prekentekst: Lukas 12, 41-48

Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?» Herren svarte:

        «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

«Av forvaltere kreves det at de viser troskap,» sier Paulus i 1. Kor. 4,2. Forvaltere er svært betrodde medarbeidere som man kan overlate ansvar og verdier til. For Gud er alle kristne slike betrodde medarbeidere eller forvaltere. Mennesker som han betror å forvalte store verdier i sitt skaperverk.

Jeg tror det er nødvendig av og til stille spørsmålet: Svikter vi som Guds forvaltere? Det bør sikkert settes søkelys på flere forhold når det gjelder kristen virksomhet, og vårt ansvar og evne til å forvalte åndelige og materielle verdier.

Lukas presenterer dette som en tale til disiplene, og Peter spør om det er disiplene han sikter til eller om det gjelder for alle. Og Jesus forteller så hvem som er en tro og klok forvalter. Han tegner et bilde av en rett forvalter. Det er den som herren finner i arbeid med å gi tjenestefolket mat i rette tid, når han kommer tilbake. Som arbeidsledere for husfolket skal de sørges for på beste måte, mens han er borte. Det er tydelig at Jesus sikter til apostlene og andre ledere i menighetene. Det er deres oppgave å dele ut livets brød. «Fø mine sauer» er oppdraget, slik det er formulert i Johannesevangeliet. For en tro og klok forvalter er det viktig alltid å være i Guds nærhet, leve innfor hans ansikt og gjøre hans vilje. Og for den som kjenner Guds vilje og har fått mye, ventes det mye. I motsatt fall vil det kunne gå ille, vil måtte dele skjebne med de vantro.

I dag gjelder det oss. Gud vil at vi skal være gode forvaltere av de verdier han har betrodd oss. Og vi må være villig til å dele med andre. Gud har gitt oss et skaperverk som vi må ta vare på og forvalte rett. Jeg tenker på alle våre ressurser, materielle verdier som vi må gjøre regnskap for, naturgaver og nådegaver. Og vi kristne og Guds menighet må ikke glemme kanskje det viktigste, den største av alle rikdommer, evangeliet om Jesus Kristus, verdens frelser. Dette Guds ord må forvaltes godt og rett, slik at flest mulig kan få høre det. Det må deles med andre, like til jordens ender.

«Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har. Du byr oss forvalte dem etter de bud du ga oss, vår Skaper og Far.» O. Hillestad.