Frelsen er ikke til salgs

Jeg kan ikke betale for min frelse, men jeg kan si tusen takk.

Av: Frode Granerud, områdearbeider i Østfold at NLM Region Øst

19. søndag i treenighetstiden 15. oktober 2017

Prekentekst: Luk 20,45-21,4

 

Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene: «Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»

Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

 

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

 

Jeg snakket en gang med en eldre mann som brukte mye tid på arbeid i menigheten sin. Jeg sa noe om at jeg var imponert over hvor mye han stilte opp og hvor mye han bidro med. Da svarte han med en setning som jeg festet meg ved og har husket siden. Han sa: «Jeg kan ikke betale for min frelse, men jeg kan si tusen takk.»

Jeg tror de skriftlærde som Jesus snakker om her, kanskje hadde glemt dette. Utgangspunktet deres var godt: De hadde studert grundig og kunne mye om de hellige skriftene. Dette skulle de ha brukt til å undervise og veilede folket, men i stedet hadde de blitt hovmodige og innbilske og brukte posisjonen sin til å framheve seg selv. Kanskje trodde de også at de kunne imponere Gud?

Motstykket deres er den fattige enken. Hun imponerer meg. Gaven hennes til tempelet var ikke stor, men hun gav det hun hadde. Vi får ikke vite noe om hvorfor hun var så generøs, men hvis jeg skal gjette, så tror jeg at hun ville si noe av det samme som han jeg snakket med: Jeg kan ikke betale for min frelse, men jeg kan si tusen takk.

Frelsen er ikke til salgs, den kan bare tas imot som en gave. Det er ikke noe poeng å prøve å imponere Gud eller medmenneskene våre, for det handler ikke om hvor flinke og prektige vi er. Den gir oss ingen grunn til å være stolte og hovmodige, for den er ikke noe vi har gjort oss fortjent til. Det handler bare om én ting: Å ta imot. Og det vi kan gjøre av gode gjerninger og godt liv kan aldri fungere som betaling for frelsen. Det kan bare være en takk for den.

 

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone