Barnet et forbilde i Guds rike

For å komme inn er det ikke spørsmål om å være stor nok, men om å være liten nok.

Av Ivar Gjerdi, diakon - pensjonist, tidl. generalsekretær

24. søndag i treenighetstiden, søndag 19. nov. 2017

Prekentekst: Matteus 18, 1-6, 10-14

 

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
    Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.

Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.

Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.

 

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

 

Vi hører at Jesu disipler er opptatt av hvem som er størst i himmelriket. Og i Markus 9 leser vi at disiplene diskuterte hvem som var størst blant dem. Slik tenkte de voksne den gang, og det kan virke som om mennesker ikke har forandret seg nevneverdig. For disiplene den gang var det viktig hvilke posisjoner de skulle få. Etter å ha vandret med Jesus så lenge så var de ikke kommet lenger enn at de var opptatt av hvem som var størst. De tenkte på verdens vis, størst, sterkest, makt og ære. De hadde ikke forstått at med Guds rike var det annerledes. Jesus snur det hele på hode og stiller et lite barn midt i blant dem. Han vil la disiplene forstå at det ikke er en rangordning i himmelen. Hovedproblemet er å komme inn, og for å komme inn er det ikke spørsmål om å være stor nok, men om å være liten nok. Med barnet i sentrum sier han, «Sannelig, jeg sier dere. Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Et barn er hjelpeløst og helt avhengig av andre. Og det trenger ikke minst sine foreldre. På samme måte trenger vi Gud, vår far i himmelen. Tro er ikke en intellektuell prestasjon. Å tro handler om å ta imot Guds nåde. Det er tro og tilhørighet til Jesus. Jens Petter Jørgensen skrev for flere år siden følgende i forbindelse med en tekstomtale: «Til himmelen går det bare an å reise på barnebillett.»

Jesus ønsker å holde fram barnet som forbilde. Barnets hjelpeløshet og avhengighet har noe viktig å lære oss når det gjelder troens liv. Vi må leve som tillitsfulle barn i forhold til Gud. Jesu er også opptatt av at den ene må finnes, og den store glede som da oppstår. Og at ingen må gå tapt, men at de som kommer til tro på Jesus må bli bevart hos ham. For vi er dyrebare for Gud. Og han har alvorsord til dem som vil friste og lokke noen bort fra troens vei. «Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.» vers 11.

 

Kristelig Pressekontor Storgt 10B, 0155 Oslo Tlf 48 17 42 39 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone