Nåden alene

Av: Frode Granerud, områdearbeider i Østfold at NLM Region Øst

Reformasjonsdagen 31. oktober 2017

Prekentekst: Rom 1,16-17

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

For rundt fem hundre år siden var den tyske munken Martin Luther i en dyp krise. Han var redd for at han ikke var frelst. Han hadde lært at for å bli frelst, måtte man gjøre det beste man kunne for å leve et godt liv og gjøre gode gjerninger. Selvsagt kunne ingen bli fullkommen på denne måten, men hvis man gjorde sitt beste, så åpnet man seg for at Guds nåde kunne arbeide med en. Da kunne man ta stadig nye skritt på veien mot et mer fullkomment liv.

Luthers problem var at han syntes ikke han klarte dette. Han var redd for at hans forsøk på å leve et godt liv var utilstrekkelig, og at han derfor ikke kunne bli frelst. Han hadde lest i Bibelen om Guds rettferdighet, og det gjorde ham livredd, for hvis Gud dømte rettferdig, kunne det aldri i verden være mulig for Luther å bli frelst.

Luthers oppdagelse, som har skrevet ham inn i verdenshistorien, handler om at Guds rettferdighet ikke er et krav, men en gave. Gaven er at Gud erklærer at alle som tror på Jesus er rettferdige, fordi Jesus har tatt straffen for syndene deres. Dermed kan vi bli frelst av Guds nåde, selv om vi ikke klarer å oppfylle kravene i Guds lov.

For å ha en sunn og trygg kristen tro, trenger vi å vite dette. Guds lov er vel og bra, for den lærer oss om rett og galt. Men Guds nåde er enda bedre, for den viser oss at frelsen er en gave og ikke noe vi må fortjene. Vi slipper å stresse med hva vi skal gjøre for å bli frelst. Vi kan slappe av og vite at Jesus har allerede gjort det som trengs. Alt vi skal gjøre er å ta imot gaven.