Bærekraftig tro

Av Kristin Heskje, prest i F2 - Fagerborg Kirke, NMS

15. søndag i treenighetstiden 17. september 2017

Prekentekst: Matt 7,24-28

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Jeg har en mann som er ram på å forklare ting med bilder. Livets mer og mindre kompliserte sannheter gir litt mer mening når jeg får dem presentert i form av et bilde eller en metafor som umiddelbart er tilgjengelig for meg.

Jesus var også ram på denne taktikken. For om du levde for 2000 år siden eller om du lever i dag så forstår de fleste umiddelbart forskjellen mellom å bygge et hus på sand eller på fjell. De aller fleste vil dermed også forstå at det ikke her er snakk om faktiske byggverk, men om hvilket fundament vi velger å bygge våre liv og vår tro på.

Slike fundament er også apostelen Peter opptatt av. Søndagens andre lesetekst er hentet fra 2 Petersbrev 1,5-9, en tekst som minner oss om at slike fundament ikke kan være ensidige. Peter starter for eksempel med å minne om at troen må føyes sammen med et rett liv, et utsagn som (kanskje) ville fått enhver pietist til å rope et aldri så lite halleluja. Men han påpeker videre at dette «rette livet» ikke bare handler om «rett og galt», «innenfor eller utenfor», men at det også må balanseres med innsikt; med visdom og skjønn. Og slik fortsetter han. Gudsfrykt er viktig (denne gangen er det karismatikeren sin tur til å juble), men den er ikke gudsfrykt hvis den ikke også har nestekjærligheten som en fast følgesvenn.

For er det ikke først når troen og livet for øvrig har denne balansen, at det hele blir bærekraftig? Først da kan vi tåle både vær og vind og bli stående til å tørke når solen igjen titter frem.