Mens vi venter

Hvor lett er det ikke å forsøke å gripe hele mysteriet på en gang?

Av Kristin Heskje, prest i F2 - Fagerborg Kirke, NMS

Kristi forklarelsesdag, søndag 19. februar 2017
Prekentekst: Matt 17,1-9

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
   På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Matteusevangeliet er spekket av gammeltestamentlige referanser som alle finner sin oppfyllelse i denne: Jesus fra Nasaret, Guds Messias. Søndagens tekst er intet unntak. Jesus har fortalt sine disipler at han skal lide, dø og gjenoppstå. Og som for å forsikre dem om at han likevel var sendt av Gud, gir ham dem en fremtidig smakebit. 

Foran øynene deres forvandles han for et øyeblikk. Lik de rettferdige i Daniels eskatologiske profeti (Dan 12,3), stråler Jesus med en himmelsk herlighet. Ved hans side står Moses og Elia, symboler på at både loven og profetene finner sitt svar i den transfigurerte. Gud entrer også scenen på ekte gammeltestamentlig vis (2 Mos 16,10) og bekrefter at Jesus var den Moses hadde blitt fortalt at skulle komme: «Hør Ham!»; samme ord som da (5 Mos 18,15).

Midt i åpenbaringen finner vi Peter. Det nærmet seg løvhyttefest, og i lys av hendelsene virker han til å tro at tiden var kommet for å iverksette dens eskatologiske feiring (Sak 14,9.16). Han glemmer alt om lidelse og død og går rett på fullendelsen! Men øyeblikket varer ikke. Jesus blir igjen tømmermannen fra Nasaret, som ned fra fjellet fortsatt er på vei mot korsfestelsen.

Fortellingen inviterer oss til å le av Peter, men kanskje også av oss selv? For hvor lett er det ikke å forsøke å gripe hele mysteriet på en gang? Avkle det og harmonisere dets motsetninger? Det er så utilfredsstillende å leve på vent med halvferdige svar.

Da er det kanskje en trøst at Peters ventetid endte bedre enn det han selv hadde forsøkt å iverksette. Messias var så mye mer enn han hadde forestilt seg. Dagens tekst utfordrer oss til ikke å avkle mysteriet, men trofast leve i forventning til at også vi en dag skal se, ansikt til ansikt.

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone