Kan livet bli bedre?

Av pastor Thomas Bjerkholt, Den Evangelisk Lutherske Frikirke
15. søndag etter pinse, 5. september 2010

Prekentekst: Johannes 5,1-15

Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. [De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.]
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: 'Ta båren din og gå!'» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Dagfinn Enerly, husker du ham? For noen få år siden ble han kjent for oss alle pga en ulykke Han var kjent som en dyktig fotballspiller. Men en dag ble livet hans totalt forandret. Han ble skadet i en kamp. I løpet av et sekund ble han lam, fra livet og ned, fordi en annen spiller falt så forkjært på ham.

Men Enerly har ikke lagt seg til i en krok for å dø. Vi har sett ham på TV. Han viser en enorm vilje til å komme tilbake til et mer normalt liv, komme opp av rullestolen, kunne gå og bevege seg igjen.
Jeg vet ikke hvordan det går med ham akkurat nå. Men han har vist et pågangsmot og en fighting spirit som har gjort inntrykk på et helt folk.

Kanskje hadde mannen som Jesus møtte ved en dam noe av samme innstilling. Han hadde vært syk i 38 år. Men han hadde ikke gitt opp håpet om at noe kunne skje som ville endre hans livssituasjon. Han gjorde det han kunne for å få et bedre liv. Han hadde ikke resignert. Det var en bevegelse i ham, et håp om at én dag kunne noe skje.

Så en dag står Jesus foran ham. Og den lamme kan gå. Det er ikke alle forunt å få oppleve noe slikt, et guddommelig under. Men det skjer i dag også. Min egen kone var oppgitt av legene og ble sendt hjem for å dø. Men én dag var kreften borte. Så stort, så underlig. Samtidig er det et faktum at underet er unntaket i denne verden, ikke regelen.

Hva gjør vi så med våre liv? Dette er det beste vi kan gjøre: legge alt i Guds hender. Stole på ham, i gode og onde dager, enten vi er friske eller syke. Hvile i hans omsorg og øve oss i å forsone oss med livet, uten å resignere. Og den som ber kan få oppleve at noe skjer.


NYNORSK

Kan livet bli betre?

Av pastor Thomas Bjerkholt, Den Evangelisk Lutherske Frikirke
15. sundag etter pinse, 5. september 2010

Preiketekst: Johannes 5,1-15

Etter dette kom ei av høgtidene til jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda. Rundt dammen er det fem bogegangar. Der låg det ei mengd menneske som var sjuke, blinde, lamme og uføre. [Dei venta på at vatnet skulle koma i rørsle, for ein Herrens engel steig frå tid til anna ned i dammen og rørte opp vatnet. Den første som då steig nedi etter at vatnet var rørt opp, vart frisk, same kva sjukdom han hadde.]
No var det ein mann der som hadde vore sjuk i trettiåtte år. Jesus såg han liggja der og visste at han hadde vore sjuk lenge, og sa til han: «Vil du bli frisk?» «Herre,» svara den sjuke, «eg har ingen som kan ta meg ned i dammen når vatnet blir rørt opp, og når eg er på veg, stig ein annan uti før meg.» Jesus seier til han: «Stå opp, ta båra di og gå!» Og straks vart mannen frisk. Han tok båra si og gjekk.
Men det var sabbat den dagen. Difor sa jødane til han som hadde vorte lækt: «Det er sabbat, du har ikkje lov til å bera båra di.» Mannen svara: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: 'Ta båra di og gå!'» «Kven er det mennesket som sa at du skulle ta båra di og gå?» spurde dei. Men han som hadde vorte frisk, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde trekt seg unna; det var så mykje folk der. Seinare fann Jesus mannen på tempelplassen og sa til han: «No har du vorte frisk att. Synd ikkje meir, så ikkje noko verre skal henda deg.» Mannen gjekk då og fortalde jødane at det var Jesus som hadde gjort han frisk.


Dagfinn Enerly, hugsar du han? For nokre år sidan vart han kjend for oss alle på grunn av ei ulukke. Han var ein dyktig fotballspelar. Men ein dag vart livet hans forandra. Han vart skadd i ein kamp. I løpet av eit sekund vart han lam frå livet og ned, fordi ein annan spelar datt over han på ein forkjært måte.

Men Enerly har ikkje lagt seg til i ein krok for å døy. Vi har sett han på TV. Han viser ein enormt sterk vilje til å koma tilbake til eit meir normalt liv, koma opp av rullestolen, kunna gå og røra seg att.

Eg veit ikkje korleis det går med han nett no. Men han har vist eit pågangsmot og fighting spirit som har gjort inntrykk på eit heilt folk.

Kanskje hadde mannen som Jesus møtte attmed ein dam, noko av den same innstillinga. Han hadde vore sjuk i 38 år. Men han hadde ikkje gitt opp vona om at noko kunne skje som ville endra livssituasjonen hans. Han gjorde det han kunne for å få eit betre liv. Han hadde ikkje resignert. Det var ei kraft i han, ei von om at éin dag skulle noko skje! Så ein dag står Jesus framfor han. Og den lamme kan gå.

Det er ikkje alle som får oppleva noko slikt, eit guddommeleg under. Men det skjer i dag også. Mi eiga kone var oppgitt av legane og vart send heim for å døy. Men ein dag var kreften borte. Så stort, så underleg. Samtidig er det eit faktum at slike under er unntaket i denne verda, ikkje regelen.

Kva gjer vi så med våre liv? Dette er det beste vi kan gjera: Leggja alt i Guds hender. Lita på han, i gode og vonde dagar, anten vi er friske eller sjuke. Kvila i hans omsorg og øva oss i å forsona oss med livet, utan å resignera. Og den som ber, kan få oppleva at noko skjer.

Publisert: 29.08.2010

Utskriftsversjon