Mytene vrimler rundt kirken

Bjørn Are Davidsen mener alle mytene om kirken skaper en stor fortelling som gjør bildet av den negativt selv om noen motbevises. Likevel, eller nettopp derfor, gir han stadig ut bøker for å motbevise dem . Foto: Anders A. Aanensen, KPK

Festbrems for vitenskapen, undertrykking av kvinner og motstander av lynavledere. Bjørn Are Davidsen har studert de mange mytene om kirken.

- Foto: Anders A. Aanensen, KPK

Bestselgerlitteratur som ”Da Vinci-Koden” har gjort mytene om kirken og kristendommen aktuell igjen. Men de har levd i beste velgående gjennom hundreår med motstand mot kirken.
- Jeg tror kirken er den institusjonen som er rammet av flest myter fordi den har vært en maktinstitusjon i hundrevis av år, og også en del av en politisk historie. Protestantene brukte dem på 1500-1600-tallet for å svartmale den katolske kirke og stemple paven som Antikrist. Senere ble det i opplysningstradisjonen skapt myter om kristendommen for å fremme synspunktet på religion som et kunnskapsfiendtlig og skadelig fenomen, sier Bjørn Are Davidsen.

Den flate jorden
Han har forfattet flere bøker hvor han avkler mange av mytene. Men han har ingen akademisk tittel som tilsier innsikt i verken teologi eller kirkehistorie.
- Jeg er sivilingeniør, men har alltid likt å lese historie og har noen vekttall i vitenskapshistorie og sosialantropologi. Spesielt har jeg vært opptatt av forskjellige historiske perioder, og oppdaget etter hvert flere rare påstander, og ikke bare fra religionskritisk hold. Jeg skjønte virkelig hvor omfattende mytene mot kristne og kirken var innarbeidet da jeg så at en professor på Menighetsfakultetet hevdet at kirken mente jorden var flat, forteller Davidsen.
Og nettopp myten om at kirken mente jorda var flat i middelalderen gir navn til den nye boken han gir ut etter påske. ”Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø” er en kraftig omarbeiding av ”Da kvinnen fikk sjel og andre historier” som kom ut på Luther Forlag i 1998. Det er også mye nytt stoff.
- Men mente ikke kirken at jorda var flat?
- Nei, og det har den aldri gjort. Kirkefaren Augustin (345-430) viser tydelig gjennom sine verk at han er klar over at jorda er rund. Den store teologen Thomas Aquinas skriver på 1200-tallet at kunnskapen om at jorda er rund viser hvordan flere vitenskaper kan komme til samme lærdom. I det norske middelalderverket Kongespeilet er det tydelig at en rund jord er helt alminnelig kunnskap, sier han.
Myten om at kirken mente jorda var flat stammer ifølge Davidsen fra Washington Irvings biografi om Christopher Columbus. Der fortelles at oppdageren diskuterte med samtidens prester som sa at Columbus ikke kunne seile vestover til India fordi jorda var flat. Davidsen har en annen versjon.
- Det de egentlig diskuterte var hvorvidt det var for langt å reise vestover til India. Grunnen var at Columbus hadde feil beregninger på størrelsen av jorda, og mente den var mindre enn den faktiske størrelsen. Hadde forfattere av lærebøker og populærvitenskap i stedet tatt seg bryet å lese nedtegningene gjort fra Columbus sin egen tid, hadde de funnet ut dette lenge før, sier han med et sukk.

Repetisjon
Irvings historie ble på slutten av 1800-tallet en del av pensum i skolen, og slik lever forestillingen videre. Et eksempel på hvordan gamle myter har lang levetid.
- Den blir et munnhell, og siden mytene ofte er rystende så fester de seg lett. Dessuten gjentar både media, litteraturen og politikere dem igjen og igjen. Blant annet uttalte daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske at kirken alltid hadde vært på etterskudd, og brukte som eksempel at kvinner først skulle ha fått sjel på 1600-tallet, forklarer Davidsen.
Selv om det ikke kan utelukkes at Giske sa dette på spøk, mener Davidsen at en del bruker mytene for å sverte kristendommen eller slippe å forholde seg til den.
- Før jeg ble kristen var det noen som sa rett ut at de brukte slike historier for å stoppe munnen på kristne. Selv om det ikke er regelen, handler nok dette for noen om et ekte og dyptfølt hat mot kristendommen, sier han.

Diskusjon
Han har reist rundt og holdt foredrag om disse mytene, og ofte blir det diskusjon. Det er ikke alltid like lett å overbevise om at ikke mytene er sanne.
- Noen endrer mening når jeg viser til kildene, men de som virkelig ønsker at dette skal være sant er det vanskeligere. Det blir litt pussig å møte konspiratoriske holdninger om at nettopp fordi kirken er slem, så mangler selvfølgelig mye dokumentasjon på dette, forteller han.
Likevel synes han det er viktig at kristne setter seg inn i mytene og hva som er sant og hva som ikke er det.
- Gå til kildene og les selv. I møte med alle disse mytene er min erfaring at kristne føler seg underlegne. Det er viktig å få et sant bilde av sammenhengen man står i. Kirken har vært involvert i mye politisk kamp og gjort ting som har åpnet for grusomheter. Men det er langt mindre enn mange vil ha det til. Et balansert bilde er viktig, mener Davidsen. KPK



10 myter på topp
1. Kirken mente jorda var flat i middelalderen. – Dette er ikke sant i det hele tatt. Vi har god dokumentasjon på at både kirkefedrene og middelalderens teologer mente jorda var rund, sier Davidsen.
2. Kvinnen fikk først sjel på kirkemøte i Nikea i 325. – Kirken mente kvinnen hadde sjel fra dag én. Apostlenes gjerninger forteller at kvinner ble døpt, og det ble bare mennesker med sjel. Ingen dokumentasjon tilsier at dette noen gang ble diskutert på noe kirkemøte, sier Davidsen.
3. Kristne brant ned biblioteket i Alexandria. – Ingen kilder støtter dette. Det som skjedde var at kristne ødela et hedensk tempel hvor det hadde vært et bibliotek, men trolig var det ikke lenger bøker der da det skjedde. Det store biblioteket lå en helt annen sted i byen og var ødelagt lenge før, sier Davidsen.
4. Kristne drepte den vakre greske filosofen Hypatia og det ble begynnelsen på den mørke middelalderen. – Det er sant at en kristen gruppe drepte henne, men det var av politiske årsaker. Hypatia støttet byens offisielle leder, som for øvrig også var kristen, mens biskopen sto på den andre siden. Den mørke middelalderen begynte heller ikke her, og både kristne og ateistiske filosofer fortsatte sitt arbeid i byen, forklarer Davidsen
5. Kirken drepte Gallileo Gallilei. – Det er kanskje det eneste eksemplet på at kirken har straffet noen for deres naturvitenskapelige synspunkt. Han ble dømt til husarrest på sitt eget gods, forteller Davidsen.
6. Kirken brant vitenskapsmenn på bålet på grunn av naturvitenskapelige uenigheter med Bruno som et eksempel i 1600. – Vi har ingen eksempler på dette. Munken Bruno ble brent på bålet, men det synes å ha vært av politiske årsaker og for hans okkult orienterte panteisme. Han var ikke naturvitenskapsmann, men mystiker, sier Davidsen.
7. Det er et stort problem for kirken hvis det finnes liv på andre planeter. – Dette har vært diskutert i kirken siden 1400-tallet, og i begynnelsen tok man det nesten for gitt at det måtte være liv på andre planeter. Det ble ikke sett på som noe problem, sier Davidsen.
8. Disseksjon var forbudt av kirken i middelalderen. – Nei, dette ble gjort til og med i full offentlighet fra 1300-tallet. Det var derimot i all hovedsak forbudt i Romerriket i antikken og i de arabiske kulturområdene, sier Davidsen.
9. Kirken var i mot lynavledere, og ringte derimot i kirkeklokkene da det lynte. Slik ble mange drept. – Kirken har aldri vært i mot lynavledere. Derimot var den blant de første som tok det i bruk, mener Davidsen.
10. Kirken var i mot bedøvelse for kvinner som skulle føde. – Det er null kilder som sier dette. Derimot trodde den kristne foregangsmannen for dette på 1800-tallet at han skulle møte motstand fra enkelte kretser, og skrev et forsvarsbrev i forkant. Motstanden kom aldri, sier Davidsen.






NYNORSK




Mytane vrimlar rundt kyrkja

Festbrems for vitskapen, undertrykking av kvinner og motstandar av lynavleiarar. Bjørn Are Davidsen har studert dei mange mytane om kyrkja.

Av Anders A. Aanensen, KPK

Bestseljarlitteratur som ”Da Vinci-Koden” har gjort mytane om kyrkja og kristendomen aktuell igjen. Men dei har levd i beste velgåande gjennom hundreår med motstand mot kyrkja.
- Eg trur kyrkja er den institusjonen som er ramma av flest mytar fordi den har vore maktinstitusjon i hundrevis av år, og også ein del av ei politisk historie. Protestantane brukte dei på 1500-1600-talet for å svartmale den katolske kyrkja og stemple paven som Antikrist. Seinare blei det i opplysningstida skapt mytar om kristendomen for å fremme synspunkt på religion som eit kunnskapsfiendtleg og skadeleg fenomen, seier Bjørn Are Davidsen.

Den flate jorda
Han har forfatta fleire bøker kor han avkler mange av mytane. Men han har ingen akademisk tittel som tilseier innsikt i verken teologi eller kyrkjehistorie.
- Eg er sivilingeniør, men har alltid likt å lese historie og har nokre vekttal i vitskapshistorie og sosialantropologi. Spesielt har eg vore opptatt av forskjellige historiske periodar, og oppdaga etter kvart fleire rare påstandar, og ikkje berre frå religionskritisk hald. Eg skjønte verkeleg kor omfattande mytane mot kristne og kyrkja var innarbeidd då eg såg at ein professor på Menighetsfakultetet hevda at kyrkja meinte jorda var flat, fortel Davidsen.
Og nettopp myten om at kyrkja meinte jorda var flat i middelalderen gir namn til den nye boka han gir ut etter påske. ”Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø” er ei kraftig omarbeiding av ”Da kvinnen fikk sjel og andre historier” som kom ut på Luther Forlag i 1998. Det er også mykje nytt stoff.
- Men meinte ikkje kyrkja at jorda var flat?
- Nei, og det har den aldri gjort. Kyrkjefaren Augustin (345-430) viser tydeleg gjennom sine verk at han er klar over at jorda er rund. Den store teologen Thomas Aquinas skriv på 1200-talet at kunnskapen om at jorda er rund viser korleis fleire vitskapar kan kome til same lærdom. I det norske middelalderverket Kongespegelen er det tydeleg at ei rund jord er heilt alminneleg kunnskap, seier han.
Myten om at kyrkja meinte jorda var flat stammar ifølgje Davidsen frå Washington Irving sin biografi om Christopher Colombus. Der forteljast at oppdagaren diskuterte med prestane i samtida som sa at Columbus ikkje kunne segle vestover til India fordi jorda var flat. Davidsen har ein annan versjon.
- Det dei eigentleg diskuterte var om det var for langt å reise vestover til India. Grunnen var at Columbus hadde feil utrekningar på storleiken av jorda, og meinte den var mindre enn den faktiske storleiken. Hadde forfattarar av lærebøker og populærvitskap i staden tatt seg bryet å lese nedteikningar gjort frå Columbus si eiga tid, hadde dei funne ut dette lenge før, seier han med eit sukk.

Repetisjon
Historia til Irving blei på slutten av 1800-talet ein del av pensum i skolen, og slik lever førestillinga vidare. Eit eksempel på korleis gamle mytar har lang levetid.
- Den blir eit munnhell, og sidan mytane ofte er oppsiktsvekkjande så fester dei seg lett. Dessutan gjentar både media, litteraturen og politikarar dei igjen og igjen. Blant anna uttalte dåverande kultur- og kyrkjeminister Trond Giske at kyrkja alltid hadde vore på etterskot og brukte som eksempel at kvinner først skulle ha fått sjel på 1600-talet, forklarar Davidsen.
Sjølv om det ikkje kan utelukkast at Giske sa dette på spøk, meiner Davidsen at ein del bruker mytane for å sverte kristendomen eller sleppe å tenkje på den.
- Før eg blei kristen var det nokre som sa rett ut at dei brukte slike historier for å stoppe munnen på kristne. Sjølv om det ikkje er regelen, handlar nok dette for nokre om eit ekte og djupt hat mot kristendomen, seier han.

Diskusjon
Han har reist rundt og halde foredrag om desse mytane, og ofte blir det diskusjon. Det er ikkje alltid like lett å overbevise om at ikkje mytane er sanne.
- Nokre endrar meining når eg viser til kjeldene, men for dei som verkeleg ønskjer at dette skal vere sant er det vanskelegare. Det blir litt pussig å møte konspiratoriske haldningar om at nettopp fordi kyrkja er slem, så manglar sjølvsagt mykje dokumentasjon på dette, fortel han.
Likevel synes han det er viktig at kristne set seg inn i mytane og kva som er sant og kva som ikkje er det.
- Gå til kjeldene og les sjølv. I møte med alle desse mytane er det mi erfaring at kristne føler seg underlegne. Det er viktig å få eit sant bilete av samanhengen ein står i. Kyrkja har vore involvert i mykje politisk kamp og gjort ting som opna for overgrep. Men det er langt mindre enn mange vil ha det til. Eit balansert bilete er viktig, meiner Davidsen. KPK



10 mytar på topp
1. Kyrkja meinte jorda var flat i middelalderen. – Dette er ikkje sant i det heile tatt. Vi har god dokumentasjon på at både kyrkjefedre og teologar i middelalderen meinte jorda var rund, seier Davidsen.
2. Kvinna fekk først sjel på kyrkjemøtet i Nikea i 325. – Kyrkja meinte kvinna hadde sjel frå dag éin. Apostelgjerningane fortel at kvinner blei døypte, og det blei berre menneske med sjel. Ingen dokumentasjon tilseier at dette nokon gong blei diskutert på noko kyrkjemøte, seier Davidsen.
3. Kristne brann ned biblioteket i Alexandria. – Ingen kjelder støttar dette. Det som skjedde var at kristne øydela eit heidensk tempel kor det hadde vore eit bibliotek, men truleg var det ikkje bøker der då det skjedde. Det store biblioteket var ein heilt annan stad i byen og var øydelagt lenge før, seier Davidsen.
4. Kristne drap den vakre greske filosofen Hypatia og det blei byrjinga på den mørke middelalderen. – Det er sant at ei kristen gruppe drap henne, men det var av politiske årsaker. Hypatia støtta den offisielle leiaren i byen, som var kristen, medan biskopen sto på den andre sida. Den mørke middelalderen byrja heller ikkje her, og både kristne og ateistiske filosofar heldt fram sitt arbeid i byen, forklarar Davidsen.
5. Kyrkja drap Gallileo Gallilei. – Det er kanskje det einaste eksempelet på at kyrkja har straffa nokon for deira naturvitskaplege synspunkt. Han blei dømt til husarrest på sitt eige gods, fortel Davidsen.
6. Kyrkja brann vitskapsmenn på bålet på grunn av naturvitskapleg usemje med Bruno som eit eksempel i 1600. – Vi har ingen eksempel på dette. Munken Bruno blei brent på bålet, men det synes å ha vore av politiske årsaker og den okkult orienterte panteismen han hevda. Han var ikkje naturvitskapsmann, men mystikar, seier Davidsen.
7. Det er eit stort problem for kyrkja viss det finst liv på andre planetar. – Dette har vore diskutert i kyrkja sidan 1400-talet, og i byrjinga tok ein det nesten for gitt at det måtte vere liv på andre planetar. Det blei ikkje sett på som noko problem, seier Davidsen.
8. Disseksjon var forbode i kyrkja i middelalderen. – Nei, dette blei gjort til og med i full offentlegheit frå 1300-talet. Det var derimot i all hovudsak forbode i Romerriket i antikken og i dei arabiske kulturområda, seier Davidsen.
9. Kyrkja var mot lynavleiarar, og ringte derimot i kyrkjeklokkene då det lynte. Slik blei mange drepne. – Kyrkja har aldri vore i mot lynavleiarar. Derimot var den blant dei første som tok det i bruk, meiner Davidsen.
10. Kyrkja var i mot bedøving for kvinner som skulle føde. – Det er null kjelder som seier dette. Derimot trudde den kristne føregangsmannen for dette på 1800-talet at han skulle møte motstand frå enkelte krinsar, og skreiv eit forsvarsbrev i forkant. Motstanden kom aldri, seier Davidsen.

Publisert: 01.03.2010

Utskriftsversjon