Dødsulykke bak ny krisebok

Prest Helle Maria Wolstad ved krisetelefonen til Kirkens SOS har selv opplevd hvordan undertrykt sorg kan føre til sammenbrudd. Nå gir hun ut ei bok om hvordan man kan hjelpe sørgende til å bearbeide sorgen. Foto: Anders A. Aanensen, KPK. Foto: Anders A. Aanensen, KPK

Helle Maria Wolstad skriver om krisehåndtering nesten 20 år etter hun mistet foreldrene i Scandinavian Star-ulykken.

- Foto: Anders A. Aanensen, KPK

Når krisen rammer er nylig gitt ut på forlaget til IKO - Kirkelig pedagogisk senter som en del av en bokserie ment for samarbeid mellom kirke og skole. Boka bærer med seg historien om forfatterens egen personlige krise da foreldrene brått ble tatt bort.

- Min historie er absolutt til stede i boka selv om jeg ikke forteller den direkte. Jeg bruker også en del eksempler på hvordan mine barn reagerte på å miste sin mormor og morfar, sier forfatter Helle Maria Wolstad som til daglig arbeider med krisetelefonen til Kirkens SOS.

Katastrofen

Natt til 7. april 1990 brøt det ut brann i passasjerfergen Scandinavian Star på ruta mellom Oslo og Frederikshavn. Om bord var Wolstads foreldre.

- De skulle til Tyskland sammen med noen venner. Da vi skjønte at det var deres båt som var utsatt for ulykken, dro vi til et hotell hvor pårørende ble samlet. Først ventet vi bare på et livstegn fordi vi ikke visste hvor omfattende ulykken var. Men da vi på kvelden ikke hadde hørt noe fra dem, skjønte vi at de hadde omkommet, forteller Wolstad.

Plutselig var hennes verden snudd opp ned, men for en nytilsatt prest og trebarnsmor var det lite rom for bearbeidelse av sorgen.

- Da vi kom ut av hotellet så jeg verden som gjennom en glassvegg. Jeg kunne ikke skjønne at verden gikk videre for dem der ute. Men etter en kort sykemelding, var jeg tilbake i arbeid som prest for metodistmenigheten hvor foreldrene mine hadde vært medlemmer. Kanskje burde kirken ha stoppet meg, men jeg signaliserte ganske sterkt at jeg greide meg selv. Det var også vanskelig å se de rundt som kunne støttet meg, sier forfatteren.

Den selvdefinerte rollen som vitne om Guds hjelp i en vanskelig tid var heller ikke enkel.

- Det var en belastning at jeg ”måtte” fortelle om hvordan Gud var til stede i sorgen, når det til tider ikke opplevdes slik i det hele tatt. Like etter opplevdes det mer som jeg trodde til tross for og ikke på grunn av. Da må det være lov å bli sint på Gud eller distansere seg fra ham, mener Wolstad.

Reaksjonen

To år senere kom reaksjonen. Uten å ha bearbeidet sorgen, vokste den så stor at hun ikke greide mer.

- Jeg gikk inn i en depresjon, og ble sykemeldt for en lang tid. Da fikk jeg profesjonell hjelp, og oppdaget at det var folk rundt som kunne støtte meg. Størst hjelp var det nok likevel i min egen prosess. Jeg slapp sorgen ut, og ga slipp på den. Den fikk ikke definere livet mitt selv om jeg bærer den med meg resten av livet, forteller hun.

Den smertefulle erfaringen har vært en motivasjon til å hjelpe andre i krisesituasjoner. Med den nye boka håper hun å kunne gi mennesker rundt et verktøy til å være en støttespiller.

- Jeg håper den kan bidra til at mennesker rundt kan stille de riktige spørsmålene og være ærlig i en slik prosess. Det viktigste er å lytte og ikke gi uttrykk for at man vet hvordan den andre har det. For det er ikke mulig – hver enkelt har sin egen sorgreaksjon. Det er også viktig å skape rom og trygghet slik at sorgen kan slippe ut, og å si i fra hvis noe ikke stemmer og vedkommende trenger hjelp utenfra, mener Wolstad.

- Unik bok

Hun mener det har manglet en slik type bok om krisehåndtering.

- Jeg har lest mye faglitteratur, og noen om det tekniske rundt krisehåndtering. Men ved å la faglige teorier, tekniske metoder og historier gå hånd i hånd, så tror jeg denne boka er unik. Selv har jeg savnet en slik bok, sier forfatteren.

Der kan kirken komme inn i bildet, og forfatteren tar opp i boka hvordan kirken kan hjelpe skolen i krisehåndteringer. Den er den tredje i rekken av bøker om samarbeid mellom skole og kirke fra IKO-Forlaget. Tidligere titler er Samarbeid kirke-skole. Rammer og muligheter og Kirken og den kulturelle skolesekken. Snart publiseres også ei bok om skolen og skolegudstjenestene. KPK



NYNORSK

Dødsulykke bak ny krisebok

Helle Maria Wolstad skriv om krisehandtering nesten 20 år etter ho mista mor og far i Scandinavian Star-ulykka.

Tekst Anders A. Aanensen

Når krisen rammer er nyleg gitt ut på forlaget til Kirkelig pedagogisk senter (IKO) som ein del av ein bokserie meint for samarbeid mellom kyrkje og skule. Boka ber med seg historia om den personlege krisa til forfattaren då foreldra brått blei tatt bort.

- Mi historie er absolutt til stades i boka sjølv om eg ikkje fortel den direkte. Eg brukte òg ein del eksempel på korleis mine barn reagerte på å miste mormor og morfar, seier forfattar Helle Maria Wolstad som til dagleg arbeider med krisetelefonen til Kirkens SOS.

Katastrofen

Natt til 7. april 1990 braut det ut brann i passasjerferja Scandinavian Star på ruta mellom Oslo og Frederikshavn. Om bord var Wolstads foreldre.

- Dei skulle til Tyskland saman med nokre venner. Då vi skjønte at det var deira båt som var utsett for ulykka, drog vi til eit hotell kor pårørande blei samla. Først venta vi berre på eit livsteikn fordi vi ikkje visste kor omfattande ulykka var. Men då vi på kvelden ikkje hadde høyrt noko frå dei, skjønte vi at dei hadde omkomme, fortel Wolstad.

Plutseleg var hennar verd snudd opp ned, men for ein nytilsett prest og trebarnsmor var det lite rom for å arbeide med sorga.

- Då vi kom ut av hotellet såg eg verda som gjennom ein glasvegg. Eg kunne ikkje skjønne at verda gjekk vidare for dei der ute. Men etter ei kort sjukemelding, var eg tilbake i arbeid som prest for metodistkyrkja kor foreldra mine hadde vore medlemmar. Kanskje burde kyrkja ha stoppa meg, men eg signaliserte ganske sterkt at eg greidde meg sjølv. Det var òg vanskeleg å sjå dei rundt som kunne støtta meg, seier forfattaren.

Den sjølvdefinerte rolla som vitne om Guds hjelp i ei vanskeleg tid var heller ikkje enkel.

- Det var ei belastning at eg ”måtte” fortelje om korleis Gud var til stades i sorga, når det til tider ikkje opplevdes slik i det heile tatt. Like etter opplevdes det meir som eg trudde til trass for og ikkje på grunn av. Då må det vere lov å bli sint på Gud eller distansere seg frå han, meiner Wolstad.

Reaksjonen

To år seinare kom reaksjonen. Utan å ha arbeidd med sorga, vaks den så stor at ho ikkje greidde meir.

- Eg gjekk inn i ein depresjon, og blei sjukemeldt for ei lang tid. Då fekk eg profesjonell hjelp, og oppdaga at det var folk rundt som kunne støtte meg. Størst hjelp var det nok likevel i min eigen prosess. Eg slapp sorga ut, og ga slipp på ho. Ho fekk ikkje definere livet mitt sjølv om eg ber ho med meg resten av livet, fortel Wolstad.

Den smertefulle erfaringa har vore ein motivasjon til å hjelpe andre i krisesituasjonar. Med den nye boka håpar ho å kunne gje menneske rundt eit verktøy til å vere ein støttespelar.

- Eg håpar den kan bidra til at menneske rundt kan stille dei riktige spørsmåla og vere ærleg i ein slik prosess. Det viktigaste er å lytte og ikkje gje uttrykk for at ein veit korleis den andre har det. For det er ikkje mogleg – kvar enkelt har sin eigen sorgreaksjon. Det er òg viktig å skape rom og tryggleik slik at sorga kan sleppast ut, og å seie i frå viss noko ikkje stemmer og vedkommande treng hjelp utanfrå, meiner ho.

- Unik bok

Ho meiner at det har mangla ei slik type bok om krisehandtering.

- Eg har lest mykje faglitteratur, og nokre bøker om det tekniske rundt krisehandtering. Men ved å la faglege teoriar, tekniske metodar og historier gå hand i hand, så trur eg denne boka er unik. Sjølv har eg sakna ei slik bok, seier forfattaren.

Der kan kyrkja komme inn i biletet, og forfattaren tar opp i boka korleis kyrkja kan hjelpe skulen i krisehandtering. Boka er den tredje i rekkja av bøker om samarbeid mellom skule og kyrkje frå IKO-Forlaget. Tidlegare titlar er Samarbeid kirke-skole. Rammer og muligheter og Kirken og den kulturelle skolesekken. Snart publiseras òg ei bok om skulen og skulegudstenestene. KPK

BILETTEKST:

Prest Helle Maria Wolstad ved krisetelefonen til Kirkens SOS har sjølv opplevd korleis undertrykt sorg kan føre til samanbrot. No gir ho ut ei bok om korleis ein kan hjelpe dei sørgjande til å arbeide med sorga. Foto: Anders A. Aanensen, KPK.