Fanget av pornografi

For et drøyt år siden kom Karl-Johan Kjøde (t.v.) og Morten Eikli ut av flere år med pornoavhengighet. De mener kristnes taushet om temaet fører til mye skam som først kan slippe når synden kommer fram i lyset. Derfor arrangerte de også Tabutorsdag denne uka . Foto: Anders A. Aanensen, KPK

- Du overser all sunn fornuft og ender i følelsesmessig isolasjon, sier to kristenledere om sin tidligere pornoavhengighet. Nå arrangerer de ”Tabutorsdag” for å hjelpe andre.

- Foto: Anders A. Aanensen, KPK

Karl-Johan Kjøde (25) er aktiv i Storsalen i Oslo mens Morten Eikli (20) er prosjektleder for Kristenrussen. Når KPK møter de to humørfylte og glade gutta på kafé i Oslo, er det vanskelig å forestille seg at de har risikert ekteskap, studier, arbeid, navn og rykte for å se på pornografi.
- Da jeg var yngre så jeg ikke på pornografi som et problem. Blant mine ikke-kristne venner, var det helt naturlig. Problemet er at i kristne forsamlinger blir det ikke snakket om, og da blir det samfunnets standard som blir normgiver, mener Karl-Johan Kjøde.

Substitutt
Han forteller at søken etter pornografi begynte da internett gjorde sitt inntog.
- I begynnelsen var det mest av nysgjerrighet for den vakre skapningen, kvinnen. Men etter hvert ble det et substitutt for å dekke andre behov. Hvis jeg var ensom eller frustrert, kunne jeg flykte til en verden hvor jeg glemte alt annet, sier Kjøde.
For Morten Eikli begynte det som et spørsmål om å passe inn blant vennene i Aurskog.
- Jeg hadde ingen kristne venner på skolen, og jeg strevde med å passe inn. Da en venn av meg sa at jeg måtte bruke pornografi for å være normal, begynte jeg med det i femte klasse, forteller Eikli.

Daglig pornografi
Etter hvert innså de begge at pornografien var blitt et problem som rammet både dem selv og andre rundt dem. Det var likevel ingen enkel sak å slutte.
- Jeg kunne i perioder se på pornografi daglig. Begjæret ble styrende, og pornografien var en ”quick fix” jeg brukte for å rømme fra de egentlige utfordringene. Det påvirket ikke bare meg, men også forholdet til Gud, Katrine og andre kvinner. Jeg prøvde mange ganger å slutte på egen hånd ved hjelp av viljekraft, men kom til kort hver gang. Jeg hadde fortalt til kona at jeg hadde et problem med pornografi, men jeg tror verken hun eller meg skjønte alvoret, forteller han.
- Hvilke praktiske konsekvenser fikk det?
- Sensommeren i fjor møtte jeg meg selv på bunnen. Den dagen hadde jeg droppet skole og en avtale for å surfe på pornografi. Jeg fikk se hvor dypt synden i meg stakk og i hvor stor grad den faktisk fikk prege meg. Det som likevel gjør porno så vanskelig å slutte med, er at den lammer følelsene dine. Man blir aldri tilfreds og vil alltid kjenne på et behov for mer. I søkingen etter mer, fraskriver man seg alt ansvar og tilsidesetter sunn fornuft, forklarer Kjøde.

Veien ut
Den kvelden bestemte han seg for ikke å gå den samme tunge veien som tidligere.
- Jeg skjønte at det var et spørsmål om å være eller ikke være. På en nettside leste jeg bekjennelser fra pornoavhengige som like godt kunne vært om meg, og jeg fikk høre at det var en vei ut. Det første jeg gjorde var å bekjenne min synd overfor Gud, men jeg hadde ingen mennesker å bekjenne til, så jeg ba Gud om det også. Like etter ringte en kamerat på som bare ville prate. Vi delte vanskelige og lenge bortgjemte hemmeligheter i timevis den natten utenfor den lokale storkiosken. Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt av nåde, forteller Kjøde.
Likevel var det bare første steg på veien.
- Jeg bekjente alt til Katrine, og opplevde å møte ubetinget nåde. Det er jeg ufattelig takknemlig for. Hun er en av dem som holder meg til ansvar nå, forklarer han.
Behovet for et småfellesskap med rom for ærlighet rundt livet, resulterte i at de to kameratene sammen med noen få andre startet opp en mannsgruppe.
- For å komme ut av avhengigheten skjønte jeg at jeg trengte en mindre gruppe rundt meg. Jeg ringte Karl-Johan omtrent på den samme tiden. Det ble et sted hvor vi møtte ekte ærlighet og ekte kjærlighet. Et sted hvor vi ble holdt ansvarlig, sier Morten Eikli.

- Kirkens sorte får
Nå sitter de ett år senere og prater åpent og uanstrengt om fortidens avhengighet.
- Det er klart at vi kan falle for fristelsen. Vi vil nok hele livet slite med en ekstra stor fristelse mot seksuell synd, men nå er hemmeligheten ute og vi har mennesker rundt oss som stiller oss til ansvar. Åpenheten har forvandlet forholdet til kona og Gud, og gitt meg mye mer frimodighet i kristenlivet, mener Karl-Johan Kjøde.
Ifølge Nordisk Ministerråd i 2006 har 99 prosent av alle gutter i Norden sett pornografi, mens 86 prosent av jentene har gjort det. Hvor mange av disse som blir pornoavhengig er vanskelig å si. De to kameratene synes det er ille at kristne menigheter ikke ser ut til å ta problemet på alvor.
- Pornografi er et av kirkens sorte får. Jeg tror vi så lett snakker om syndene til dem som er utenfor menigheten, men vil ikke snakke om våre egne. Når vi tier om noe som burde tales om, er vi med på å gi det legitimitet, mener Kjøde.

Tabutorsdag
Akkurat derfor vil de snakke åpent om problemet, og temaet blei tatt opp torsdag 24. september på oppstarten til ”Tabutorsdag”.
- Det blir en samling for bare gutter, fordi vi har erfaring med at det er lettere å snakke åpent uten jenter til stede. Egentlig er det ikke noe gøy at alle får vite dette om oss, men noen må gå foran, sier de to.
Der vil de også dele sin erfaring med å komme ut av pornoavhengighet.
- Man må bekjenne, få noen til å stille en til ansvar og bryte mønstre. Hvis det som skal til er å si opp internett, så er det bare å gjøre det. Det er verdt det, sier Kjøde. KPK







Sexolog: Flere klienter med pornoavhengighet

Sexolog og samlivsrådgiver Gro Isachsen bekrefter at det ikke bare er kristne som sliter med avhengighet til pornografi.

- Jeg har en del klienter med den plagen. For noen styrer avhengigheten hverdagen deres, og enkelte kommer seg ikke på arbeid eller bruker arbeidstiden til å surfe på internett. Det går utover livskvaliteten, og de greier ikke å konsentrere seg om ting de skal gjøre. Tidligere var det klienter som brukte opp mot 10.000 kroner i måneden på porno, men med internett er det blitt et mindre økonomisk problem, sier Isachsen.
Også på forskjellige forumer på internett er det mange som ber om hjelp for sin avhengighet.
- Det er et økende problem, og for de fleste skyldes det et savn etter spenning i hverdagen. Mange forteller om spenningen ved å surfe og se andre som har sex, forklarer sexologen.
- Tror du syndsbegrepet i kristne miljøer kan forsterke denne spenningen?
- At pornografi er forbudt i mange kristne kretser kan nok øke spenningen med det. Men det er uansett vanskelig å si noe om utbredelsen av avhengigheten i det hele tatt, sier Isachsen.
Hun synes det er for få tilbud om hjelp til pornoavhengige.
- Det er vanskelig å få kompetent hjelp for dem som trenger det. De fleste tilbudene er kristne, og langt fra alle som har dette problemet er selv kristne. Jeg skulle ønske flere tok tak i dette. KPK





NYNORSK




Fanga av pornografi

- Du overser all sunn fornuft og endar i kjenslemessig isolasjon, seier to kristenleiarar om si tidlegare pornoavhengigheit. No arrangerer dei ”Tabutorsdag” for å hjelpe andre.

Tekst: Anders A. Aanensen, KPK

Karl-Johan Kjøde (25) er aktiv i Storsalen i Oslo og gift med Katrine, medan Morten Eikli er prosjektleiar for Kristenrussen. Når KPK møter dei to humørfylte og glade gutane på kafé i Oslo, er det vanskeleg å førestilla seg at dei har risikert ekteskap, skule, arbeid, namn og rykte for å sjå på pornografi.
- Då eg var yngre såg eg ikkje på pornografi som eit problem. Blant mine ikkje-kristne vener, var det heilt naturleg. Problemet er at i kristne forsamlingar blir det ikkje snakka om, og då blir det standarden hjå samfunnet som blir normgjevar, meiner Karl-Johan Kjøde.

Substitutt
Han fortel at søken etter pornografi tok til då internett gjorde sitt inntog.
- I byrjinga var det mest av nysgjerrigheit for den vakre skapningen, kvinna. Men etter kvart blei det eit substitutt for å dekkje andre behov. Viss eg var einsam eller frustrert, kunne eg flykte til ei verd kor eg for ein augeblink gløymde alt anna, seier Kjøde.
For Morten Eikli begynte det som eit spørsmål om å passe inn blant venene i Aurskog.
- Eg hadde ingen kristne vener på skulen, og eg strevde med å passe inn. Då ein ven av meg sa at eg måtte bruke pornografi for å vere normal, byrja eg med det i femte klasse, fortel Eikli.

Dagleg pornografi
Etter kvart innsåg dei begge at pornografien var blitt eit problem som ramma både dei sjølve og andre rundt dei. Det var likevel inga enkel sak å slutte.
- Eg kunne i periodar sjå på pornografi dagleg. Attråa blei styrande, og pornografien blei ein ”quick fix” eg brukte for å flykte frå de eigentlige utfordringane. Det påverka ikkje berre meg, men òg forholdet til Gud, Katrine og andre kvinner. Eg prøvde mange gonger å slutte på eiga hand ved hjelp av viljekraft, men kom til kort kvar gong. Eg hadde fortalt til kona at eg hadde eit problem med pornografi, men eg trur verken ho eller eg skjønte alvoret, fortel han.
- Kva praktiske konsekvensar fekk det?
- Seinsommaren i fjor møtte eg meg sjølv på botnen. Den dagen hadde eg droppa skule og ein avtale for å surfe på pornografi. Eg fekk sjå kor djupt synda i meg stakk, og i kor stor grad den faktisk fikk prege meg. Det som likevel gjer porno så vanskeleg å slutte med, er at den lammar kjenslene dine. Ein blir aldri tilfreds og vil alltid kjenne på eit behov etter meir. I denne søkinga etter meir, fråskriv ein seg alt ansvar og overser all fornuft, forklarar Kjøde.

Vegen ut
Den kvelden bestemte han seg for ikkje å gå den same tunge vegen som tidlegare.
- Eg skjønte at det var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere. På ein nettstad las eg vitnesbyrd frå pornoavhengige som like godt kunne vore om meg, og eg fekk høyre at det var ein veg ut. Det første eg gjorde var å vedkjenne mi synd for Gud, men eg hadde ingen menneske å seie det til, så eg bad Gud om det òg. Like etter ringte ein kamerat på som berre ville prate. Vi delte vanskelege og bortgøymde løyndomar i fire timar den natta utanfor den lokale storkiosken. Det er ei av dei sterkaste opplevingane eg har hatt av nåde, fortel Kjøde.
Likevel var det berre første steg på vegen.
- Eg vedkjente alt til Katrine, og opplevde å møte berre nåde. Det er eg ufatteleg takksam for. Ho er ein av dei som held meg til ansvar no, forklarar han.
Behovet for eit lite fellesskap med rom for ærlegdom rundt livet, resulterte i at dei to kameratane saman med nokre andre starta opp ei mannsgruppe.
- For å komme ut av avhengigheita skjønte eg at eg trong ei mindre gruppe rundt meg. Eg ringte Karl-Johan omtrent på den same tida. Det blei ein stad kor vi møtte ekte ærlegdom og ekte kjærleik. Ein stad kor vi blei haldne ansvarlege, seier Morten Eikli.

- Det svarte fåret hjå kyrkja
No sit dei eit år seinare og pratar ope og naturleg om avhengigheita frå fortida.
- Det er klart at vi kan falle for freistinga. Vi vil nok heile livet slite med ein ekstra stor freisting mot seksuell synd, men no er løyndommen ute og vi har menneske rundt oss som stiller oss til ansvar. Openheita har forvandla forholdet til kona og Gud, og gitt meg mykje større frimod i kristenlivet, meiner Karl-Johan Kjøde.
Ifølgje Nordisk Ministerråd i 2006 har 99 prosent av alle gutar i Norden sett pornografi, medan 86 prosent av jentene har gjort det. Kor mange av desse som blir pornoavhengige er vanskelig å seie. Dei to kameratane synes det er ille at kristne kyrkjer ikkje ser ut til å ta problemet på alvor.
- Pornografi er eit av dei svarte fåra hjå kyrkja. Eg trur vi så lett talar om syndene til dei som er utanfor kyrkjelyden, men vil ikkje snakke om våre eigne. Når vi teier om noko som burde talast om, er vi med på å gje det legitimitet, meiner Kjøde.

Tabutorsdag
Akkurat difor vil dei snakke ope om problemet, og temaet blei tatt opp torsdag 24. september på oppstarten til ”Tabutorsdag”.
- Det blir ei samling for berre gutar, difor vi har erfaring med at det er lettare å snakke ope utan jenter til stades. Eigentleg er det ikkje noko gøy at alle får vite dette om oss, men nokon må gå føre, seier de to.
Der vil dei òg dele si erfaring med å komme ut av pornoavhengigheit.
- Ein må vedkjenne, få nokon til å stille ein til ansvar og bryte mønstre. Viss det som skal til er å seie opp internett, så er det berre å gjere det. Det er verdt det, seier Kjøde. KPK




Sexolog: Fleire klientar med pornoavhengigheit9

Sexolog og samlivsrådgjevar Gro Isachsen stadfestar at det ikkje berre er kristne som slit med avhengigheit til pornografi.

- Eg har ein del klientar med den plaga. For nokre styrer avhengigheita kvardagen deira, enkelte kjem seg ikkje på arbeid eller brukar arbeidstida til å surfe på internett. Det går utover livskvaliteten, og dei greier ikkje å konsentrere seg om ting dei skal gjere. Tidlegare var det klientar som brukte opp mot 10.000 kronar i månaden på porno, men med internett er det blitt eit mindre økonomisk problem, seier Isachsen.
På forskjellige forum på internett er det og mange som ber om hjelp for si avhengigheit.
- Det er eit aukande problem, og for dei fleste skyldast det eit sakn etter spenning i kvardagen. Mange fortel om spenninga ved å surfe og sjå andre som har sex, forklarer sexologen.
- Trur du syndsforståinga i kristne miljø kan forsterke denne spenningen?
- At pornografi er forboden i mange kristne krinsar kan nok auke spenninga med det. Men det er uansett vanskeleg å seie noko om utbreiinga av avhengigheita i det heile, seier Isachsen.
Ho synes det er for få tilbod om hjelp til pornoavhengige.
- Det er vanskelig å få kompetent hjelp for dei som treng det. Dei fleste tilboda er kristne, og langt frå alle som har dette problemet er sjølv kristne. Eg skulle ønskje fleire tok tak i dette. KPK

Sexolog Gro Isachsen seier ho har mange klientar som slit med pornoavhengigheit.