Hjernereparatøren

Siden høsten 2005 har teamet Lende er en del av, utført nesten 1000 operasjoner. . Foto: KPK

Gjennom hjerneoperasjoner har hundrevis av etiopere fått mulighet til et nytt liv. Nevrokirurg Gabriel Lende har fått hele hjembygda med seg i arbeidet med å hjelpe enda flere.

- Foto: KPK

Av Knut Reier Indrebø, KPK

- Lidya på snart tre år ble operert for vannhode, og da hun kom tilbake mer enn ett år senere hadde hun flere byller i og utenfor hjernen, og var nesten døende. Vi var redde for at om hun overlevde, ville hun få betydelige mén. Etter ytterligere behandling er hun oppegående, leker og utvikler seg, forteller Gabriel Lende. Tilfeller som Lidya er det mange av i Etiopia, skal vi tro nevrokirurgen.

Stort behov, få leger
Siden høsten 2005 har teamet Lende er en del av utført nesten 1000 operasjoner - av vannhoder, ryggmargsbrokk, svulster og hjerneskader. De får henvist pasienter fra hele Etiopia, ettersom det ikke finnes lignende kompetanse andre steder i landet. Pasientene er etiopere eller somaliere fra alle samfunnslag, og rundt 40 prosent er barn.
- I Bergen opererer kanskje 15 leger dette antallet på ett år. Nå skal det sies at de også har bredere oppgaver enn de kirurgiske inngrepene. Likevel har vi i Norge 70 nevrokirurger på 4,5 millioner mennesker. Bare i Etiopias hovedstad Addis Abeba bor det flere mennesker enn i Norge, og der er vi fire slike spesialister, forteller Lende. Familien har denne våren vært i Norge i forbindelse med fødsel. Vesle Sigmund ble født i mars, og i slutten av mai går turen tilbake til operasjonsbordet i Etiopia.

Ikke helt kloke
Gabriel og kona Liv Kristin hadde begge trygge og godt betalte jobber ved nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. Etter at ekteparet tok arbeid i Addis Abeba for drøye tre år siden, har enkelte spøkt med at det er de som burde vært undersøkt i topplokket. Men ekteparet hadde flere år i forkant tenkt på å bruke kompetansen sin for å hjelpe mennesker i fattigere land.
- Det var en del av dealen da vi gifta oss, sier Liv Kristin. Ektemannen har bakgrunn fra Etiopia som misjonærbarn og kjente forholdene fra før. Da muligheten bød seg for arbeid i landet, var de ikke treige med å pakke koffertene. I dag er det en egen stiftelse, Braincare Ethiopia, som står bak arbeidet, der formålet er å drive veldedig helsearbeid på et kristent verdigrunnlag.

Hele bygda i sving
Det koster å drive slikt arbeid. I dag støttes arbeidet av en rekke ulike sponsorer, i tillegg til at bygdefolket på Nærbø trår til for å støtte en av bygdas sønner.
- Det begynte med ei lokal dame som ville gi penger i anledning 60-årsdagen sin. Senere har lokalavisa skrevet mye om det, og engasjementet har vokst.
Da Gabriels far skulle ut til et lignende prosjekt i fjor, spurte han Bjørn Risa, leder av lokalbedriften Risa AS, om sponsing. Men Risa ville heller være med på å få flere med på laget i det lange løp. Slik begynte bygdakveldene. Nå arrangeres det bygdakveld i Nærbø kyrkje én gang årlig, med kulturelle innslag og informasjon om Braincare Ethiopia.
Ordfører i Hå kommune, Terje Mjåtveit, har på privat basis engasjert seg i saken, og har vært i Etiopia for å se på arbeidet. Han tror bygdefolket tenner på saken fordi Lende har sterk lokal forankring. Både far og farfar Lende har vært misjonsleger i Etiopia.
- Vi har fulgt "de Lende" i mange år, og fått høre om dette siden vi var barn. Jeg er imponert over hva de legger ned i arbeidet, ikke minst med tanke på hvordan de kunne hatt det om de hadde blitt i Norge. Det er kjekt å kunne gi en håndsrekning når vi ser at en relativt liten innsats fra oss i Hå kan gi hjelp til mange folk, sier han.

Utdanning av flere leger
Braincare Ethiopia foretar ikke bare behandling og operasjoner, men driver samtidig opplæring av etiopiske leger. For øyeblikket er syv under opplæring. Utdanningen tar fra tre til fire år.
- Tanken er å få opp kompetansen på dette i hovedstaden, men også å spre kompetansen utover i landet. Vi ser bare toppen av isfjellet av det behovet som er i Addis. Når det gjelder resten av landet, er det knapt synlig for oss hvilke behov som finnes.
- Betyr det at du må bli værende i Etiopia resten av livet?
- Etiopia har neppe full nevrokirurgisk dekning de neste 30 årene, og vi kan derfor være med på å utvikle det i lang tid framover. Men vi har egne barn, og forpliktelser overfor dem. Vi ønsker at de skal få en viss base i Norge, så vi kommer nok hjem for noen år når de er i skolealder. Så får vi se hva som skjer videre. Det er det ingen som vet, sier Gabriel Lende.



NYNORSK


Hjernereparatøren

Gjennom hjerneoperasjonar har hundrevis av etioparar fått eit nytt liv. Nevrokirurg Gabriel Lende har fått hele heimbygda med seg i arbeidet med å hjelpe endå fleire.

Av Knut Reier Indrebø, KPK

- Lidya på snart tre år blei operert for vasshovud, og då ho kom attende meir enn eitt år seinare hadde hun fleire byllar i og utanfor hjernen, og var nesten døyande. Vi var redde for at om ho overlevde, ville ho få alvorlege mein. Etter ytterlegare behandling er ho oppegåande, leikar og utviklar seg, fortel Gabriel Lende. Tilfelle som Lidya er det mange av i Etiopia, skal vi tru nevrokirurgen.

Stort behov, få legar
Sidan hausten 2005 har teamet Lende er ein del av utført nesten 1000 operasjonar - av vasshovud, ryggmargsbrokk, svulstar og hjerneskader. Dei får tilvist pasientar frå heile Etiopia, ettersom det ikkje finst liknande kompetanse andre stader i landet. Pasientane er etioparar eller somaliarar frå alle samfunnslag, og rundt 40 prosent er barn.
- I Bergen opererer kanskje 15 legar så mange pasientar på eitt år. No skal det seiast at dei og har breiare oppgåver enn dei kirurgiske inngrepa. Likevel har vi i Noreg 70 nevrokirurgar på 4,5 millionar menneske. Berre i hovudstaden Addis Abeba i Etiopia bur det fleire menneske enn i Noreg, og der er vi fire slike spesialistar, fortel Lende. Familien har denne våren vore i Noreg i samband med fødsel. Vesle Sigmund blei fødd i mars, og i slutten av mai går turen tilbake til operasjonsbordet i Etiopia.

Ikkje heilt kloke9
Gabriel og kona Liv Kristin hadde begge trygge og godt betalte jobbar ved nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland sjukehus i Bergen. Etter at ekteparet tok arbeid i Addis Abeba for drygt tre år sidan, har enkelte spøkt med at det er dei som burde vore undersøkt i topplokket. Men ekteparet hadde fleire år i førevegen tenkt på å bruke kompetansen sin for å hjelpe menneske i fattigare land.
- Det var ein del av ”dealen” då vi gifta oss, seier Liv Kristin. Ektemannen har bakgrunn frå Etiopia som misjonærbarn og kjente forholda frå før. Da det vart mogeleg å ta seg arbeid i landet, var dei ikkje treige med å pakke koffertene. I dag er det ein eigen stiftelse, Braincare Ethiopia, som står bak arbeidet, der formålet er å drive velgjerande helsearbeid på eit kristent verdigrunnlag.

Heile bygda i sving
Det kostar å drive slikt arbeid. I dag blir arbeidet støtta av ei rekkje ulike sponsorar, i tillegg til at bygdefolket på Nærbø trår til for å støtte ein av bygdas søner.
- Det begynte med ei lokal dame som ville gi pengar i høve 60-årsdagen sin. Seinare har lokalavisa skreve mykje om det, og engasjementet har vakse.
Då far til Gabriel skulle ut til eit liknande prosjekt i fjor, spurte han Bjørn Risa, leiar av lokalbedrifta Risa AS, om sponsing. Men Risa ville heller vere med på å få fleire med på laget i det lange løp. Slik begynte bygdakveldane. Nå arrangerast det bygdakveld i Nærbø kyrkje éin gang årleg, med kulturelle innslag og informasjon om Braincare Ethiopia.
Ordførar i Hå kommune, Terje Mjåtveit, har på privat basis engasjert seg i saka, og har vore i Etiopia for å sjå på arbeidet. Han trur bygdefolket tenner på saka fordi Lende har sterk lokal forankring. Både far og farfar Lende har vore misjonslegar i Etiopia.
- Vi har følgd "de Lende" i mange år, og fått høyre om dette sidan vi var barn. Eg er imponert over kva dei legg ned i arbeidet, ikkje minst med tanke på korleis dei kunne hatt det om dei hadde blitt i Noreg. Det er kjekt å kunne gi ei handsrekning når vi ser at ein relativt liten innsats frå oss i Hå kan gi hjelp til mange folk, seier han.

Utdanning av fleire legar
Braincare Ethiopia foretar ikkje berre behandling og operasjonar, men driv samstundes opplæring av etiopiske legar. For augneblinken er sju under opplæring. Utdanninga tar frå tre til fire år.
- Tanken er å få opp kompetansen på dette i hovudstaden, men også å spreie kompetansen utover i landet. Vi ser berre toppen av isfjellet av det behovet som er i Addis. Når det gjeld resten av landet, er det knapt synleg for oss kva for behov som finst.
- Betyr det at du må bli verande i Etiopia resten av livet?
- Etiopia har neppe full nevrokirurgisk dekning dei neste 30 årene, og vi kan difor vere med på å utvikle det i lang tid framover. Men vi har eigne barn, og forpliktingar overfor dei. Vi ønskjer at de skal få ein viss base i Noreg, så vi kjem nok heim for nokre år når dei er i skolealder. Så får vi sjå kva som skjer vidare. Det er det ingen som veit, seier Gabriel Lende. KPK

Publisert: 04.05.2009

Liv Kristin og Gabriel Lende saman med dottera . Foto: KPK

Utskriftsversjon