Nazi-stengt synagoge blir museum

Sidsel Levin viser noen av gjenstandene som skal få plass i det nye jødiske museet. Det midterste bildet til venstre viser synagogekoret i Calmeyergaten i 1920-årene, der hennes far, Robert Levin, var med. Foto: Torbjørn Greipsland/KPK

Tekst: Torbjørn Greipsland - Foto: Torbjørn Greipsland/KPK

– Dette skal bli en levende møteplass, et kultur- og kompetansesenter hvor det jødiske miljøet selv skal fortelle om sin egen historie i Norge

Det er Sidsel Levin som sier dette. Hun er en av flere som er sterkt engasjert i å etablere et jødisk museum i Oslo. Museet skal holde til i den forhenværende synagogen i Calmeyergaten 15.

Det er et omfattende restaureringsarbeid som er i gang. To personer er ansatt og flere frivillige er engasjert både når det gjelder historiske og religionshistoriske forhold så vel som til det praktiske arbeidet

Levin forteller at åpning av museet og permanentutstilling er avhengig av økonomien. For 2005 fikk de 400.000 i statlige midler, mens det i år er søkt om 1,4 millioner kroner. Oslo kommune har foreslått 800.000 i driftsmidler til museet for neste år. Også Norsk Kulturråd har bevilget midler til etablering og rehabilitering.

Stengt i 1942
Synagogen i Calmeyergaten var i bruk inntil 1942, da nazimyndighetene stengte den og deporterte 19 av de 28 jødene som bodde i leiegården. Alle de 19 ble drept.

Mens det i 1942 var omkring 2200 jøder i Norge, er tallet i dag ca. 1300. Vel 800 er tilsluttet Det mosaiske trossamfund i Oslo, mens Det mosaiske trossamfund i Trondheim har omkring 200 medlemmer. I Trondheim er det allerede etablert et museum.

Sidsel Levin sier de regner med åpning av museet ved slutten av neste år.

– Hva vil dere fortelle besøkende?

– Ved siden av å ivareta den jødiske innvandringshistorie, ønsker museet å presentere jødisk kultur og tradisjoner, og hvordan det er å leve som jødisk minoritet i et majoritetssamfunn. Aller mest skal vi fokusere på "det levende jødiske livet" fra tidligere tider og helt fram til i dag. Kulturarrangementer blir en del av virksomheten. Målgruppen er først og fremst storsamfunnet, og skoleungdommen er særlig viktig. Også barnehagebarna kan vi tenke oss å invitere og vise en minoritetskultur som den jødiske, sier Sidsel Levin. Hun mener de trenger å slå bena under myter og fordommer. Museet blir også viktig for den jødiske minoritet.

Dokumentere
– Har dere fått inn mange gjenstander?

– Ja, gjenstander av ulike typer som idrettsmedaljer og gamle dokumenter så vel som fotografier og religiøse gjenstander. Og vi håper å få inn mer etter hvert. Alt vil bli brukt for å dokumentere jødisk liv og historie. Å vise hvordan det er å være en minoritet, vet vi en god del om, sier Sidsel Levin. KPK.

Nynorsk:

Nazi-stengt synagoge blir museum

9Av Torbjørn Greipsland

– Dette skal bli ein levande møteplass, eit kultur- og kompetansesenter der det jødiske miljøet sjølv skal fortelje om si eiga historie i Noreg.

Det er Sidsel Levin som seier dette. Ho er ei av fleire som er sterkt engasjert i å etablere eit jødisk museum i Oslo. Museet skal halde til i den tidlegare synagogen i Calmeyergaten 15.

Det er eit omfattande restaureringsarbeid som er i gang. To personar er tilsett og fleire frivillige er engasjert både når det gjeld historiske og religionshistoriske forhold så vel som til det praktiske arbeidet

Levin fortel at opning av museet og permanentutstilling er avhengig av økonomien. For 2005 fekk dei 400.000 i statlege midlar, mens det i år er søkt om 1,4 millionar kroner. Oslo kommune har foreslått 800.000 i driftsmidlar til museet for neste år. Også Norsk Kulturråd har løyvt midlar til etablering og rehabilitering.

Stengt i 1942
Synagogen i Calmeyergaten var i bruk inntil 1942, då nazistyresmaktene stengde han og deporterte 19 av dei 28 jødane som budde i leigegarden. Alle dei 19 vart drepne.

Mens det i 1942 var omkring 2200 jødar i Noreg, er talet i dag ca. 1300. Vel 800 er tilslutta Det mosaiske trossamfund i Oslo, mens Det mosaiske trossamfund i Trondheim har omkring 200 medlemmer. I Trondheim er det allereie etablert eit museum.

Sidsel Levin seier dei reknar med opning av museet ved slutten av neste år.

– Kva vil de fortelje besøkande?

– Ved sida av å ivareta den jødiske innvandringshistorie, ønskjer museet å presentere jødisk kultur og tradisjonar, og korleis det er å leva som jødisk minoritet i et majoritetssamfunn. Aller mest skal me fokusera på "det levande jødiske livet" frå tidlegare tider og heilt fram til i dag. Kulturarrangement vert ein del av verksemda. Målgruppa er først og fremst storsamfunnet, og skuleungdommen er særleg viktig. Også barnehagebarna kan me tenka oss å invitere og vise ein minoritetskultur som den jødiske, seier Sidsel Levin. Ho meiner dei treng å slå beina under myter og fordommar. Museet blir også viktig for den jødiske minoriteten.

Dokumentere

– Har de fått inn mange gjenstandar?

– Ja, gjenstandar av ulike typar som idrettsmedaljar og gamle dokument, så vel som fotografi og religiøse gjenstandar. Og me håpar å få inn meir etter kvart. Alt vil bli brukt for å dokumentere jødisk liv og historie. Å vise korleis det er å vere ein minoritet, veit me ein god del om, seier Sidsel Levin. KPK.

Publisert: 12.12.2005

Utskriftsversjon